Det kommunale ansvaret

Det er kommunene som forvalter alkoholloven, og deler ut salgs- og skjenkebevillinger. Kommunene har også ansvar for å kontrollere bevillingshaverne og å sanksjonere når det oppdages regelbrudd.

Kommunens salgskontroll foregår ved at kontrollører oppsøker et sted med bevilling. Noen steder vil en kommunal kontroll av en butikk kunne utføres som dette: Først skaffer kontrolløren seg et overblikk over stedet utenfra, og ser om han eller hun kan se noe ulovlig. Inne i butikken ser personen etter at plasseringen av øl og rusbrus er etter loven, før han eller hun til slutt overvåker kassaområdet i noen minutter for å se om det foregår salg til mindreårige. Dersom kontrolløren får mistanke om at en kjøper er for ung, kan han eller hun gi seg til kjenne og be butikken kontrollere legitimasjonen til kjøperen. Hvis ingen mistenkelige salg skjer, gir kontrolløren seg til kjenne, og fyller ut et skjema sammen med butikken.

Kommunene må ha minst tre ganger så mange kontroller som antall steder som selger eller skjenker alkohol, og hvert sted må ha minst en kontroll i året. Rundt 300 kommuner har engasjert vaktselskap til å ta seg av kontrollen ( Skjælaaen, 2012, s. 18). Butikkpersonalet blir ofte oppmerksom på skjenkekontrollens tilstedeværelse i løpet av kort tid, og for å avsløre et salg til en mindreårig person må kontrolløren ikke bare observere salget i løpet av de minuttene vedkommende er innom butikken, men også be butikken kontrollere personen. Det sier seg selv at det skal mye til for å bli tatt i en slik kontroll. Samtidig som mange av kommunenes kontroller er dårlige, er bevillingspolitikken liberal. Salgs- og skjenkebevillinger gis mange steder etter mottoet «lett å få, lett å miste», men det viser seg gang på gang at bevillinger sjelden blir inndratt.

Salg av alkohol til mindreårige og overstadig berusede personer skjer hver eneste helg, men det er tilsynelatende liten politisk vilje til å gripe fatt i den store mengden vold og ungdomsfyll som skyldes dårlig kontroll med butikker og skjenkesteder.

For å redusere de problemene alkoholbruk medfører, er både kommunene og butikkene nødt til å ta skjenkelovgivningen på alvor. I tillegg må kontrollrutinene bedres, slik at man faktisk kan avdekke og straffe de lovbruddene som skjer.

Kontrollen i Oslo kommune
Loven sier lite om hvordan salgskontroll skal foregå. Mange kommuner bruker private vaktselskaper eller egne ansatte kontrollører. I Oslo kommune bruker de en sammensatt gruppe av bl.a. jusstudenter og personer med bakgrunn fra utelivsbransjen, som også varierer i alder. Oslo har målstyrte kontroller, hvor man går etter tidspunkter der det er forventet salg. Slike tidspunkter kan være før store fester, arrangementer og fridager.
Slik foregår det:
1. Kontrollørene går inn i butikken og oppfører seg som vanlige kunder. De ser etter potensielle mindreårige, og orienterer seg om hvor alkoholen og kassa er.
2. Finner de ingen som ser unge ut går de ut og følger med på inngangen i ca. en time. Går en potensiell mindreårig inn, følger de diskret etter. Tar de unge kundene med seg øl, følger de med ungdommene helt frem til kassen. (Om dette ikke skjer, gå til punkt 4.)
3. I kassa, uavhengig om de blir sjekket for legitimasjon eller ikke, bryter kontrollørene av kjøpet og ber om å få sjekke legitimasjon. Kontrollørene er dessuten trent i å se etter falsk legitimasjon.
4. Etter at kontrollen er gjennomført, går de på bakrommet og snakker med en ansatt, fortrinnsvis sjefen. Her forteller kontrollørene hvordan kontrollen ble gjennomført, og stiller en del kontrollspørsmål. Et viktig punkt er om de ansatte kjenner til sin egen internkontroll som de er pålagt å ha.
5. Ved påvist avvik skrives det ut en avviksmelding
.

 

Et eksempel på god rutine

Kontrollen i Oslo kommune

Loven sier lite om hvordan salgskontroll skal foregå. Mange kommuner bruker private vaktselskaper eller egne ansatte kontrollører. I Oslo kommune bruker de en sammensatt gruppe av bl.a. jusstudenter og personer med bakgrunn fra utelivsbransjen, som også varierer i alder. Oslo har målstyrte kontroller, hvor man går etter tidspunkter der det er forventet salg. Slike tidspunkter kan være før store fester, arrangementer og fridager.

Slik foregår det:

  1. Kontrollørene går inn i butikken og oppfører seg som vanlige kunder. De ser etter potensielle mindreårige, og orienterer seg om hvor alkoholen og kassa er.
  2. Finner de ingen som ser unge ut går de ut og følger med på inngangen i ca. en time. Går en potensiell mindreårig inn, følger de diskret etter. Tar de unge kundene med seg øl, følger de med ungdommene helt frem til kassen. (Om dette ikke skjer, gå til punkt 4.)
  3. I kassa, uavhengig om de blir sjekket for legitimasjon eller ikke, bryter kontrollørene av kjøpet og ber om å få sjekke legitimasjon. Kontrollørene er dessuten trent i å se etter falsk legitimasjon.
  4. Etter at kontrollen er gjennomført, går de på bakrommet og snakker med en ansatt, fortrinnsvis sjefen. Her forteller kontrollørene hvordan kontrollen ble gjennomført, og stiller en del kontrollspørsmål. Et viktig punkt er om de ansatte kjenner til sin egen internkontroll som de er pålagt å ha.
  5. Ved påvist avvik skrives det ut en avviksmelding.