Forskning og kunnskap

Det foreligger mye forskning på kontroll av salgs- og skjenkesteder, og overholdelse av alkohollovens bestemmelser. Under presenteres noen sentrale forskningsresultater.

Ungdoms alkoholforbruk

Det finnes et omfattende forskningsmateriale om dette temaet. Her oppsummeres kun noen av hovedpunktene.

Norsk ungdoms alkoholforbruk er i stadig endring, og de siste årene har vi sett en positiv utvikling ved at forbruket har sunket, og at debutalderen har steget noe (SIRUS' Russtatistikk-database). Samtidig vet vi at ungdoms alkoholforbruk fører til svært negative konsekvenser både i den aktuelle drikkesituasjonen, og fordi det er en tett kobling mellom et høyt alkoholforbruk i ungdomsårene og tidlig debutalder, og et høyt alkoholforbruk senere i livet.

Eksempelvis nevnes det i rapporten «Farlig Fyll» (Pape og Rossow, 2007) at:

  • Blant skoleungdom med en «fuktig» livsstil er de yngste mer utsatt for negative utfall av drikking enn de eldste.
  • De yngste som drikker mye har blant annet oftere vært i fylleslagsmål (41 % mot 33 % av de eldre), gjort hærverk (38 % mot 27 %) og skadet seg med vilje (32 % mot 25 %) enn de eldre.
  • De yngste høykonsumentene har oftere opplevd et bredt spekter av problemer enn de eldste høykonsumentene.
  • Promillekjøring og kombinert bruk av alkohol og narkotika, er ikke uvanlig blant ungdom.

Hvilke tiltak begrenser (ungdoms) alkoholforbruk?

I boka Alcohol: No Ordinary Commodity (Babor et. al, 2003) oppsummeres hvilke politiske virkemidler som er mest effektive for å begrense alkoholbruk. Restriksjonstiltak i forhold til salg har ifølge denne kunnskapsoppsummeringen god effekt på det generelle konsumet i befolkningen, og aldersgrenser er særlig effektivt i forhold til ungdoms alkoholkonsum.

Samtidig er det rimelig å anta at aldersgrenser kun vil ha en begrenset effekt på alkoholforbruket blant ungdom dersom de ikke overholdes.

Babor et. al. (2003) slår fast at restriksjonstiltakene forutsetter hensiktsmessig håndheving, og i artikkelen «Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol?» (Rossow, Pape og Storvoll, 2007), konkluderer også forskerne blant annet med at «(...) skjerpet håndheving av aldersgrensen hovedsakelig i butikker og på skjenkesteder vil begrense ungdoms tilgang til alkohol».

Overholdelse av alkoholloven og skjenkekontroll

Forskning på overholdelse av aldersbestemmelser

I artikkelen «Håndheves aldersgrensen for å få kjøpt alkohol?» (Rossow, Pape, og Storvoll, 2007), presenteres en oversikt over andel mindreårig ungdom i ulike aldersgrupper som har forsøkt å kjøpe alkohol på henholdsvis butikker, utesteder og Vinmonopol, og hvor stor andel av disse kjøpsforsøkene som har vært «velykkede».

Totalt for alle aldersgrupper var resultatet som følger:

Butikker: 21,5 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 58 % av forsøkene var vellykkede.
Utesteder:
22,8 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 80 % av forsøkene var vellykkede.
Vinmonopolet:
4,3 % av de spurte hadde forsøkt å kjøpe, 66 % av forsøkene var vellykkede.

I studien «Old enough for a beer?» (Rossow, Jarlsson og Raitasalo, 2008) brukte forskerne 18-åringer som så unge ut for alderen for å undersøke hvorvidt aldersgrensene for kjøp av alkohol ble overholdt i Norge og Finland. 18-åringene foretok 460 forsøk på å kjøpe øl i monopolutsalg og andre butikker i Finland og Norge. Ungdommene fikk kjøpt øl uten å bli bedt om å vise legitimasjon i nesten halvparten av forsøkene, og sjeldnere i monopolutsalg enn i andre butikker.

I artikkelen «Beruselsens kilder - hvordan ungdom skaffer seg alkohol» (Rossow, Pape og Storvoll, 2005), skriver forskerne om hvordan mindreårig ungdom skaffer seg alkohol. Noen hovedpunkter fra artikkelen er blant annet at mindreårig ungdom i gjennomsnitt hadde skaffet seg alkohol omtrent 11 ganger i løpet av de 12 siste månedene. Kjøp på salgs- eller skjenkesteder sto for til sammen 22 % av antallet ganger de hadde fått tak i drikkevarer. Sammenliknet med 13-15-åringene hadde 16-17-åringene oftere kjøpt alkohol på ordinære salgs- og skjenkesteder. Relativt sett var slike kilder også viktigere for de eldste enn for de yngste tenåringene. Av de mindreårige som drakk alkohol, hadde nesten halvparten kjøpt drikkevarer på ordinære salgs- eller skjenkesteder det siste året.

I artikkelen konkluderer også forskerne med at «Slike funn indikerer at økt kontroll, og trolig også en skjerping av sanksjonene, kan bidra til å redusere salget av alkohol til mindreårige.»

Forskning på overskjenking/skjenking til åpenbart påvirket person

I SIRUS' evalueringer av Ansvarlig Vertskap i Bergen (Lauritzen og Baklien, 2007) og Trondheim (Buvik og Baklien, 2006), avdekket forskerne omfattende overskjenking. Studien fra Trondheim påpekte også at alkoholskjenking og servering til mindreårige forekommer i stort omfang i serveringsbransjen. Begge studiene konkluderer med at skjenkestedenes kontroll av gjestene er mangelfull, og i studien fra Bergen konkluderes det også med at «(...) Kursingen må følges av en effektiv håndheving av lovverket i form av mer og bedre kontroll, og sanksjonering av lovbrudd (...)». Disse rapportene avdekker store mangler i kommunenes skjenkekontroll. Dette tydeliggjør behovet for hyppigere kontroller, bedrede kontrollrutiner og sanksjonering ved lovbrudd, både i forhold til overskjenking og skjenking/salg til mindreårige.

Forskning på salgs- og skjenkekontroll

I rapporten «Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2009» (Skjælaaen, 2009) finner vi konkrete tall for avdekkede overtredelser på salgs- og skjenkesteder, og inndragninger av bevillinger. Denne viser at:

  • I 2007 ble det avdekket 608 overtredelser på skjenkesteder og 183 overtredelser på salgssteder.
  • I 2007 ble det inndratt 153 skjenkebevillinger og 35 salgsbevillinger.
  • I 2008 ble det avdekket 890 overtredelser på skjenkesteder og 165 overtredelser på salgssteder.
  • I 2008 ble det inndratt 120 skjenkebevillinger og 30 salgsbevillinger.
  • Det vil si at 18 % av overtredelsene knyttet til salgsbevillingene og 13 % av overtredelsene knyttet til skjenkebevillingene, førte til inndragelse i 2008.
  • Andelen i 2007 var henholdsvis 19 og 25 %, hvilket innebærer at andelen av overtredelsene som førte til inndragelse av skjenkebevilling, nesten ble halvert fra 2007 til 2008.

I de fleste kommuner er det politiske organer (kommunestyre/formannskap/byråd) som fatter vedtak om inndragelse av salgs- og skjenkebevillinger.

To studier av salgs- og skjenkekontroll i henholdsvis Skien og Porsgrunn og Bamble, (begge: Bryn, 2009) ble gjennomført av Borgestadklinikken Kompetansesenter i forbindelse med Helsedirektoratets kontrollprosjekt i 2009.

Begge disse rapportene avdekker store mangler i kommunenes kontroller av salgs- og skjenkesteder - både i forhold til lovens minimumskrav til antall kontroller, og kontrollenes kvalitet (kontrollrutiner og oppfølging). Siden 2004 var det avdekket svært få brudd på alkoholloven i de tre kommunene, og kun et mindretall av disse hadde ført til inndragelse av bevilling. Rapportene konkluderer blant annet med et behov for skjerpede kontrollrutiner og bedre opplæring av kontrollørene - både i forhold til kontrollrutiner og rapportskriving.

I en stor kampanje i 2003 avdekket Oslo Kommune at salg av alkohol til mindreårige er langt mer utbredt enn de fryktet. Spaning over lang tid både fra politiet og Næringsetatens kontrollører avslørte at åtte Oslo-butikker solgte alkohol til mindreårige. Det har ikke lyktes Juvente å finne noen rapport fra denne aksjonen, men noe mer informasjon kan leses på nettstedet forebygging.no.