Kommunale tiltak

Den kommunale skjenkekontrollen er kommunenes viktigste virkemiddel for å bekjempe brudd på alkoholloven.

Dessverre er det slik at de færreste norske kommuner avdekker salg til mindreårige. Dersom man virkelig ønsker å redusere problemet, holder ikke fagre løfter om å ta situasjonen på alvor. Kommunene må skjerpe kontrollene sine, slik at det normerte sanksjonssystemet, som trådte i kraft 1. januar 2016, får en reell funksjon.

Hyppigere kontroller

Bevillingene skal i følge alkoholloven kontrolleres minst en gang i året. Kommunen skal i løpet av året ha gjennomført minst tre ganger så mange kontroller som antall salgs og skjenkesteder i kommunen. I de fleste kommuner er det nødvendig å intensivere kontrollene av butikkene og skjenkestedene for å oppdage lovbrudd. Dette innebærer nødvendigvis å gjennomføre hyppige og systematiske kontroller. Samarbeid mellom kommuner kan også gi gode resultater. Vi anbefaler å gjennomføre gjennomsnittlig minst fem årlige kontroller per salgs- og skjenkested.

Bedre kontrollrutiner

Å bedre rutinene for hvordan den kommunale skjenkekontrollen gjennomføres vil være et effektivt virkemiddel for å begrense salg av alkohol til mindreårige og andre brudd på alkoholloven.

Eksempelvis bør kontroller bli utført av personer som personalet i butikken/skjenkestedet ikke kjenner til. Kontroller av butikker bør også gjennomføres på tidspunkt der det er størst sannsynlighet for at lovbrudd vil skje, for eksempel etter skoletid torsdager og fredager i butikker nær skoler. Det bør brukes lang tid på observasjon under kontrollene, både utenfor og inne i butikkene. Kontrollørene bør også få grundig opplæring i rutiner for kontroll og i å skrive rapporter som er juridisk holdbare.

Strengere sanksjoner

Brudd på loven må få konsekvenser. Det økonomiske tapet ved inndragning av bevilling er et insentiv til å følge alkoholloven. Dersom inndragning ikke forekommer når brudd oppdages, har ikke salgs- eller skjenkestedet noe økonomisk motiv for å overholde aldersbestemmelsene. Med ikrafttredelsen av ny forskrift, med medfølgende normert prikkbelastningssystem håper man at det sikres bedre rutiner for sanksjoner når et salgs- eller skjenkested har fått et visst antall prikker. Likevel er sanksjons nivået etter de nye reglene lavt, noe som gjør kontroll- og saksbehandlingsrutiner desto viktigere i arbeidet for å avdekke og sanksjonere de useriøse aktørene.