Kommunale tiltak

Den kommunale skjenkekontrollen er kommunenes viktigste virkemiddel for å bekjempe brudd på alkoholloven.

Dessverre er det slik at de færreste norske kommuner avdekker salg til mindreårige, og enda færre sanksjonerer lovbrudd når de oppdages. Dersom man virkelig ønsker å redusere problemet, holder ikke fagre løfter om å ta situasjonen på alvor. Kommunene må skjerpe kontrollene og sanksjonene sine.

Hyppigere kontroller

Bevillingene skal i følge alkoholloven kontrolleres minst en gang i året. Kommunen skal i løpet av året ha gjennomført minst tre ganger så mange kontroller som antall salgs- og skjenkesteder (omsetningsforskriften § 9-7).

Den praktiske gjennomføringen av kontrollene er opp til kommunen selv.

I de fleste kommuner er det nødvendig å intensivere kontrollene av butikkene og skjenkestedene for å oppdage lovbrudd. Dette innebærer nødvendigvis å gjennomføre hyppige og systematiske kontroller. Samarbeid mellom kommuner kan også gi gode resultater. Vi anbefaler å gjennomføre gjennomsnittlig minst 5 årlige kontroller per salgs- og skjenkested.

Bedre kontrollrutiner

Kontrollrutinene til den kommunale skjenkekontrollen er ofte svært dårlige, og muliggjør i liten grad avsløring av lovbrudd, selv om de skulle finne sted. Å bedre rutinene for hvordan den kommunale skjenkekontrollen gjennomføres vil være et effektivt virkemiddel for å begrense salg av alkohol til mindreårige og andre brudd på alkoholloven.

Eksempelvis bør kontroller bli utført av personer personalet i butikken/skjenkestedet ikke kjenner til. Kontroller av butikker bør også gjennomføres på tidspunkt der det er størst sannsynlighet for at lovbrudd vil skje, for eksempel etter skoletid torsdager og fredager i butikker nær skoler. Det bør brukes lang tid på observasjon under kontrollene - både utenfor og inne i butikkene. Kontrollørene bør også få grundig opplæring i rutiner for kontroll og i å skrive rapporter som er juridisk holdbare.

Strengere sanksjoner

Kanskje enda mer problematisk enn at kontrollene er dårlige, er det at lovbrudd som blir oppdaget ikke får konsekvenser. Mange kommuner benytter seg av prikkbelastingssystemer og advarsler, i stedet for midlertidig eller permanent inndragning av salgs- eller skjenkebevilling.

Det økonomiske tapet ved inndragning av bevilling skal være et incentiv til å følge alkoholloven. Dersom man ikke inndrar bevillingen ved lovbrudd, har heller ikke salgs- eller skjenkestedet noe økonomisk motiv for å overholde aldersbestemmelsene. Ved salg til mindreårige anbefaler Juvente 3 ukers inndragning av bevilling ved første gangs lovbrudd, og 3 måneders bevillingsinndragelse ved gjentakelse.