Nasjonale tiltak

I dag må hver enkelt kommune selv finne ut hvordan effektiv skjenkekontroll gjennomføres og definere hva den anser for å være et alvorlig lovbrudd.

Dette fører til at kvaliteten på kontrollene og sanksjonene for lovbrudd varierer fra kommune til kommune. Det som i en kommune kan føre til to ukers inndragning av bevilling, kan medføre kun en advarsel i nabokommunen.

Dette fører videre til at enkelte brudd på alkoholloven forekommer hyppigere i enkelte kommuner enn i andre. Dagens organisering gir også et uoversiktlig regelverk og varierende rammebetingelser for butikker og skjenkenæring.

Legitimasjonsplikt

Det bør innføres fullstendig legitimasjonsplikt ved kjøpt av aldersbestemte varer i Norge. Et slikt tiltak vil ikke bare gjøre det enklere å unngå salg av alkohol til mindreårige, det vil også gjøre jobben lettere for de butikkansatte, da de ikke vil behøve å foreta skjønnsmessige vurderinger av kundenes alder, før de eventuelt ber om legitimasjon.

­Retningslinjer for kontroll

Det er nødvendig å få på plass nasjonale retningslinjer for hvordan kommunal kontroll av salgs- og skjenkesteder skal foregå. Disse retningslinjene bør primært ta sikte på å redusere omfanget av salg/ skjenking til mindreårige, overskjenking, samt andre alvorlige brudd på alkoholloven.

Retningslinjene bør inneholde krav til opplæring av kommunale skjenkekontrollører og retningslinjer for hvordan kommunal skjenkekontroll skal gjennomføres.

Flere kontroller

Minimumskravet til antall kontroller bør økes fra tre til fem i forskriftens § 9-7. Fylkesmannen bør gis i oppgave å holde oppsyn med at kommunene overholder lovens minimumskrav til antall kontroller. Fylkesmannen bør også gis myndighet til å iverksette sanksjoner overfor kommunene dersom lovens minimumskrav ikke overholdes.

Sanksjonssystem

Det nye prikkbelastningssystemet må evalueres for å sikre at det fungerer tilfredsstillende. Et problem før forskriften trådte i kraft, var at svært få salgs- og skjenkesteder overhodet fikk inndratt bevillingen sin, selv om vi vet at brudd på lovgivningen skjer ofte. En evaluering må vise om systemet har hatt de effektene det var ment å ha og om en eventuell endring i antall inndratte bevillinger skyldes prikkbelastningssystemet, og på hvilken måte.

Viser en evaluering av inndragringer at antallet inndratte bevillinger består uendret eller er lavere, bør sanksjonsnivået endres, og de mest alvorlige bruddene på lovgivningen bør medføre umiddelbar inndragring.