Nasjonale tiltak

I dag må hver enkelt kommune selv finne ut hvordan effektiv skjenkekontroll gjennomføres og definere hva den anser for å være et alvorlig lovbrudd.

Dette fører til at kvaliteten på kontrollene og sanksjonene for lovbrudd varierer fra kommune til kommune. Det som i en kommune kan føre til to ukers inndragning av bevilling, kan medføre kun en advarsel i nabokommunen.

Dette fører videre til at enkelte brudd på alkoholloven forekommer hyppigere i enkelte kommuner enn i andre. Dagens organisering gir også et uoversiktlig regelverk og varierende rammebetingelser for butikker og skjenkenæring.

­Retningslinjer for kontroll

Det er nødvendig å få på plass nasjonale retningslinjer for hvordan kommunal kontroll av salgs- og skjenkesteder skal foregå. Disse retningslinjene bør primært ta sikte på å redusere omfanget av salg/skjenking til mindreårige, overskjenking, samt andre alvorlige brudd på alkoholloven. Retningslinjene bør inneholde krav til opplæring av kommunale skjenkekontrollører og retningslinjer for hvordan kommunal skjenkekontroll skal gjennomføres.

Flere kontroller

Minimumskravet til antall kontroller bør økes fra 3 til 5 i forskriftens § 9-7. Fylkesmannen bør gis i oppgave å holde oppsyn med at kommunene overholder lovens minimumskrav til antall kontroller. Fylkesmannen bør også gis myndighet til å iverksette sanksjoner overfor kommunene dersom lovens minimumskrav ikke overholdes.

Sanksjonssystem

Det er nødvendig å utarbeide et helhetlig nasjonalt system for hvordan brudd på alkoholloven skal sanksjoneres. Et slikt system bør gi retningslinjer for hvilke reaksjoner som bør gis for ulike lovbrudd. Det bør foreligge klare minimumssanksjoner for alvorlige lovbrudd som overskjenking og salg/skjenking til mindreårige.